mandag 30. juli 2012

Hyder, Salmon Glacier & Grizzly!

Fra Stewart i Canada (en veldig liten by) går veien videre 3 km til Hyder (en enda mindre "by") i Alaska. Den ender i en støvete grusvei som går opp til Salmon Glacier. En fantastisk tur opp i det blå, hvor vi kom over isbreen og kunne se utover hele. Og vi var heldige med været i dag også. Ulempen er alt støvet på grusveiene, men det tåler vi ; )

Hehe, veien opp til isbreen synes vel?!

Her ser vi underlaget vi kjørte på.

Salmon Glacier.
Usikten her var bare helt enorm! Vi ble helt satt ut.

 Hyder, Alaska.

Ripley Creek Inn.
 Et sjarmerende motell vi overnattet på i Stewart.

I Fish Creek v/Hyder kunne vi tydelig se laksen.

Spørs om vi får se denne tassen fiske, nå da.

Flere hvithodet ørn her også. Laksen frister.

Og plutselig dukker denne grizzlyen opp!

Det var utrolig morsomt og fryktelig spennende å se den så nærme.


Han hadde dårlig fiskelykke,
 men det gjorde ikke så mye for vår del!










lørdag 28. juli 2012

Cassiar Hwy

For å komme videre sydover har vi to valg; Alaska Hwy eller Cassiar Hwy. Vi valgte Cassiar fordi vi ønsket å kjøre innom Stewart og Hyder. Stedet er kjent for Salmon Glacier og en elv hvor man kan komme tett innpå bjørner som fisker laks. Håper vi er heldige og får se noen!

Spennende!

Frokost på et hjemmetrivelig sted/bensinstasjon ; )

Mye skog har vært utsatt for brann og landskapet
 blir spesielt og vakkert på sin måte.
Her ved Blue Lake hvor vi lunsjet og badet : )

Tatogga Lake. Et morsomt sted hvor vi overnattet på campingplassen.
Et røft spisested fylt med utstoppede dyr. Veldig god mat.



Totogga Lake.

Frokost .

Bensinstasjon.

Kveldskos : )





Alaska Hwy

Strekningen fra Skagway til Liard Hotsprings på Alaska Hwy var ganske kjedelig, lange rette strekninger med mye skog. Allikevel er det fascinerende med det enorme, uendelige landskapet. Det er umulig å gjengi dette på et enkelt bilde. Det må bare oppleves.

Her er det endelig noen fjell i det fjerne.

Lyspunktene er disse svartbjørnene som dukker opp innimellom!
Vi har kommet skremmende nærme,
men de er mest interessert i å spise hvitkløver. Heldigvis.

Flotte Hvithodet Havørn har vi også sett flere av.
Vi har valgt å ha enkelt fotoutstyr med oss, så kvaliteten er så som så.

Sign Post Forest i Watson Lake. En imponerende skog av nå nesten 100000 skilt!
Det hele startet i 1942 med en soldat som hadde hjemlengsel
og satte opp et skilt med navn og avstand til hjembyen sin.

Vi har også med skilt!
Vårt er det gamle fra Kirstens Harley, som vi har signert.

Her er det!

Mye skog! Og store elver!

Aha! Får vi se noen mon tro?

Ja! Et imponerende eksemplar av arten bison.

Og vi fikk se mange.

Vi kjørte en ekstra strekning på 300km, delvis for å komme til
den varme kilden i Liard Hotsprings, og det på turens
varmeste dag! ; )27 grader.
Veien dit er over et sumpete område
og et yndet sted for tusen millioner mygg!

Midt inne i skogen, åpenbarer det seg en oase med tropiske planter og dette!

Mmm! Utrolig deilig og vel verdt de ekstra milene.








fredag 27. juli 2012

Chilkoot Trail.

Skagway og områdene rundt var første landkjenning for lykkejegerne i gullrusjet som startet i 1897. Vi synes det var spennende å se sporene etter de første gullgraverne her. Det måtte ha vært et slit!


Men først en liten ubuden gjest vi hadde til frokost en morgen : )

Morgen ved Chilkoot Lake

Vi ferjer fra Haines til Skagway. Nesten som på en fjord hjemme.

Skagway, en morsom by med mange fine butikker og yrende liv.
Mest juvel- og souvernirbutikker for reisende med cruiseskip.

Mange turister tar en togtur gjennom White Pass opp til Alaskagrensen og tilbake.

På slutten av 1800-tallet måtte de gå.


Innfødte var veivisere

Her var det tidligere en livlig by hvor gullgraverne kom i land.
Dette var før jernbanen kom.

 Nå gror gresset høyt...

Vi lunsjer ved elvebredden.

Litt av en snøfres!

Skagway.


Wifi ved biblioteket i Skagway. Det er alltid åpen wifi v/bibliotekene her,
 noe vi og mange andre utnytter. Men dessverre for dårlig opplastingslinje til blogging.

 Skifte dekk gjør vi (Bent) selv.
Framdekket til Kirsten må skiftes etter 5500 km.



White Pass


Open?

Camping i Whitehorse.