Etter å ha forlatt brennhete (bokstavelig talt!) Stanley, Idaho, må vi innom Boise, Idaho for å få tak i en ny intercom. Det gikk etter mye svette, stress og motorsykler som jukset i varmen i rushtrafikken downtown Boise. Kirsten fikk også tak i nytt visir til hjelmen sin. Ah! Kan se klart igjen!
Devils Elbow Road og Hells Canyon var de neste områdene vi kjørte igjennom. 36,7 varme grader er ny rekord! Hehe, og vi som skulle til kjøligere områder! Vel, det hjalp etterhvert. Hells Canyon var forresten et fantastisk sprøtt område å kjøre igjennom. Brutalt, tørt og veldig varmt, hvor fjell og åser var tett innpå oss.
Vi beveger oss vestover og naturen blir sakte grønnere og temperaturen synker. Skogen blir stor og grønn. Skogbrannfarevarslene går fra "ekstrem" til "moderat". Etterhvert kjenner vi lukten av salt hav! Fantastisk!
Ved Waldport v/Oregonkysten finne vi en campingplass helt ute i strandkanten og gradestokken har sunket med vel femten grader! Hmmm. Anger vi littegrann? 17 - 20 grader var kanskje i det kjøligste laget...
Men å være ved Stillehavet er helt fantastisk! Hav og strender så langt man kan se, her i Waldport. Sterk vind, bølger og dønninger som lager mye lyd. Og så fantastiske, romantiske solnedganger <3
Det er ikke tvil om hva eieren til denne postkassa driver med!
Hells Canyon.
Fra Hells Canyon.
Hells Canyon. 36,7 grader!
Vi har truffet mange hyggelige mennesker. Her er Bent på en trivelig,
famieliedrevet bensinstasjon i Baker City, Oregon.
Dama på bildet synes det var SÅ moro å treffe personer fra Norge på en slik reise.
I Oregon er det også mange som driver med hester og kveg.
Morsom rasteplass langs veien.
Vogna inneholder informasjon om området.
Spektakulært landskap og veibane.
Overnatting i Prineville, Oregon.
Trærne blir større.
Og skogen blir frodigere.
Juletredyrking.
Her er vi endelig ved Oregonkysten v/Waldport.