Litt mer av Oregonkysten pluss Crater Lake.

Vi har lest og sett bilder fra Crater Lake, en innsjø som har oppstått i krateret etter vulkanen Mazama som kollapset etter et voldsomt utbrudd for 7700 år siden. Vannet har en ubeskrivelig blåfarge, alle andre regnbuens farger blir absorbert fordi det er så klart (enkelt forklart). Vi ville dit å se det! Dessuten var det litt kaldt på Oregonkysten...  ; ) Vi setter nesa østover igjen.

 

Men før Crater Lake:

Vi kjører sjelden store veier og her har vi funnet fram til en liten

vakker by som heter Charleston. Kjent for sin lune havn.

 

Det er ikke bare San Francisco som har Fishermens Wharf.

Her har vi kjøpt lokal tunfisk. Mmm!

 

Hils på Pete! En brun pelikan som man kan se på disse traktene.

Han er broren til Repeat (!) og Georg, kunne en fisker fortelle ; )

 

Tomme østers i haugevis! Stor industri her.

 

Gutta under brua i Charleston.

 

En liten del av en enorm selkoloni. De lagde mye lyd!

 

En fantastisk morsom mc-vei, Milevis med lange slakke

svinger langs en vakker elv, opp til Crater Lake.

På vei opp til krateret.

Bak ser vi et lavt belte med røyk fra skogbranner i California.

 

 

 

Litt av kraterkanten.

 

Øya vi ser, er toppen på den gamle vulkanen.

 

Her fra den andre siden av Crater Lake.

 

Intense farger!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oregonkysten.

Vilt og vakkert!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Velkjent tåke på Oregonkysten.

 

Skal vi bytte?

 

 

Sanddyner i Dunes City. Oregons Sahara.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ut mot havet.

Etter å ha forlatt brennhete (bokstavelig talt!) Stanley, Idaho,  må vi innom Boise, Idaho for å få tak i en ny intercom. Det gikk etter mye svette, stress og motorsykler som jukset i varmen i rushtrafikken downtown Boise. Kirsten fikk også tak i nytt visir til hjelmen sin. Ah! Kan se klart igjen!

Devils Elbow Road og Hells Canyon var de neste områdene vi kjørte igjennom. 36,7 varme grader er ny rekord! Hehe, og vi som skulle til kjøligere områder! Vel, det hjalp etterhvert. Hells Canyon var forresten et fantastisk sprøtt område å kjøre igjennom. Brutalt, tørt og veldig varmt, hvor fjell og åser var tett innpå oss.

Vi beveger oss vestover og naturen blir sakte grønnere og temperaturen synker. Skogen blir stor og grønn. Skogbrannfarevarslene går fra "ekstrem" til "moderat".  Etterhvert kjenner vi lukten av salt hav! Fantastisk!

Ved Waldport v/Oregonkysten finne vi en campingplass helt ute i strandkanten og gradestokken har sunket med vel femten grader! Hmmm. Anger vi littegrann? 17 - 20 grader var kanskje i det kjøligste laget...

Men å være ved Stillehavet er helt fantastisk! Hav og strender så langt man kan se, her i Waldport. Sterk vind, bølger og dønninger som lager mye lyd. Og så fantastiske, romantiske solnedganger <3

Det er ikke tvil om hva eieren til denne postkassa driver med!

 

 

Hells Canyon.

 

Fra Hells Canyon.

 

Hells Canyon. 36,7 grader!

 

Vi har truffet mange hyggelige mennesker. Her er Bent på en trivelig,

famieliedrevet bensinstasjon i Baker City, Oregon.

Dama på bildet synes det var SÅ moro å treffe personer fra Norge på en slik reise.

 

 

I Oregon er det også mange som driver med hester og kveg.

 

Morsom rasteplass langs veien.

Vogna inneholder informasjon om området.

 

Spektakulært landskap og veibane.

 

Overnatting i Prineville, Oregon.

 

Trærne blir større.

 

Og skogen blir frodigere.

 

 

 

Juletredyrking.

 

Her er vi endelig ved Oregonkysten v/Waldport.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Idaho!

Vi var egentlig ikke forberedt på hva Idaho hadde å tilby, men det viste seg å være

overraskende mye vakkert egentlig, den lille strekningen vi har kjørt her.

I tidligere innlegg har vi nevnt himmelen som har vært sløret av røyk fra branner i Idaho. Vi så det både i Montana og Wyoming. Nå har vi tilfeldigvis vært i utkanten av området hvor det brenner…

Etter å ha forlatt Bonnevilleslettene, hadde vi to ting som mål: det ene var å komme oss til vestkysten og litt kjøligere temperaturer. Den andre var å holde oss unna de store veiene. Da var ikke valgene så mange, og det ble til at veien gikk igjennom Sun Valley i Idaho og rett nordover i skogbrannområdene. (Vi visste ikke det da, og nye branner startet etter vi kom inn i området)

Vi har pratet en del med lokale, som fortalte at skogbrannene her startet i medio juli og antakelig ikke vil bli slukket før snøen faller, i oktober! De var ganske vant til skogbranner og avslappet til forholdene, men dette er den tørreste og verste sommeren på veldig mange år.

Kjedelige 400 km fra Wendover til Twin Falls, Idaho.

Noen lysglimt underveis ; )

Fra den overraskende Canyonen som dukket opp ved Twin Falls, Idaho.

Golfbaner i Sun Valley. Her var det utrolig vakkert og klar himmel

 (før røyken fra skogbranner dekker til).

Fra Sun Valley. Flere kjendiser har hytte her, blant annet

Arnold Schwarzenegger og Bruce Willis. Vi så ingen av dem...

Campingliv. Det har ikke blitt noe særlig kjøligere ennå... på dagen.

Natta derimot, er ned til i mellom fem og ti grader. Ca. 2000 m.o.h.

Her nærmer vi oss røykskyene...

Røyken velter opp bak åsen i Stanley-

Solen forsvinner bak røykskyene.

Dette var et flott område og vi ble her i tre netter tross skogbranner.

Sjøen bak har lange, fine strender. Redfish Lake. Populært område.

Her kommer røken sivende.

Gutta hadde nok å henge fingrene i.

Helikoptere med vanntanker.

Brannmannskapene hadde en stor leir i Stanley.

Det kom faktisk litt regn og kjølig vær mens vi var i Stanley.

Mmmmm! Dette Panderosa Pine Scenic Byway i Idaho

og det er den morsomste mc-veien hittil! Helt fantastisk!

Brekkesvingene i Halden ganger tjue!

Fra Panderosa Scenic Byway.

Idaho City, gjenlevningene av en gammel gullgraverby.

Idaho City.

Fremdeles i Idaho, ute av røyken.

Rekord på kvikksølvet i dag! 35,5 grader!