torsdag 29. november 2012

Mil etter mil!?

Vi har ikke bare hatt "solskinnsdager", hvor man kun fyller bensin
og vrir på gassen. Det har vært litt forskjellig å gjøre med syklene.
 
Helt siden vi var i Austin, har ikke BMW`n ladet skikkelig.
Det har vært stressende å se de blå tallenene på voltmeteret
som viser at batteriet stort sett blir tappet.
Spesielt ved kjøring i byer med mange stopp, ladet det ikke.
 Alle som har vært i en amerikansk storby, vet at det man minst ønsker, 
er å få stopp i de store innfartsårene.
Vi er ikke imponert over kvalifikasjonene på verkstedet
til Lone Star BMW i Austin!
De var mer interessert i å vaske BMW`n, enn å finne ut hva som var feilen. 
 
Men da er det så fint at "teamet" vårt har med en egen BMW-mekaniker! 
Bent har lest mye om vanlige feil på disse syklene og
analyserte seg frem til hva som kunne være årsaken.
Dermed ble en ny generator bestilt på nett fra New Hampshire
og levert neste dag på hotellet vårt i New Orleans.
 
Yess! Pakke levert på døra!

 Slik ser en ny generator ut.
 

Vi måtte ut av New Orleans for å finne et passende sted å skru.

Verktøy har vi selvfølgelig med ;-)

 Og slik ser brent generator ut. Dette MÅ være feilen.

Dagene er korte og det blir mørkt før mekanikeren er ferdig.
 Sykkelen starter og lader skikkelig etter dette!

Ny dag og nye utfordringer! Nå er det KTM`n som stopper
før vi har funnet overnatting, og sola er i ferd med å gå ned...
Bent lèer på noen sikringer, og den starter igjen. Puh!

Neste dag stopper den igjen. Her.

Ikke et så galt sted å få en stopp på, men litt upraktisk!

Bent får den igang igjen, og vi finner et mer passende sted.

Med litt hjelp av instruksjonsboka, lokaliseres feilen i en sikring som har irret.
Kalsiumklorid fra grusveiene i Alaska får skylda.

Hyggelige folk som ønsker å hjelpe :-)
Vi takket nei til tilbudet om frakt på pickup'en til nærmeste by.

Noen dager senere: Tid for olje-og filterskift.

 Oljeskift foregår på parkeringsplassen utenfor butikken,
for det gjør alle andre også...

 Og så var det dekk.
Vi har kjørt på de samme siden San Francisco, over 1600mil!
 

 Framdekket på KTM`n hadde fått et uvanlig slitemønster og
 var modent for utskifting-  

 
Og nå håper vi syklene holder helt til mål!


8 kommentarer:

  1. Mor og far på Kirkebøen29. november 2012 kl. 10:14

    Vi har snakket med Oddvar og skrytt av hans sønn:-) Og her ser vi jo tydelig svart på hvitt!Oddvar var enig! Nå trenger dere vel ikke syklene stort mer der borte? Håper oppholdet i Florida svarer til forventningene! Lykke til.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er gift med en handyman :-)
      Vi har noen få dager igjen på sykkelen og de skal nytes! Det blir rart å sende dem avgårde.
      Kirsten

      Slett
  2. Heldig du Kirsten, som har med deg mekaniker på tur. Veldig praktisk :-)
    Veldig fin blogg og fantastisk reise dere har vært på. God tur videre, og nyt varmen. Melder kaldt vær framover her...

    Bjørn (byklædden)

    SvarSlett
  3. Hei Bjørn! Jeg er heldig :-)
    Takk for det! Moro at dere har fulgt med på bloggen.
    Her har vi ca 25 grader + og det er akkurat passe ;-)

    SvarSlett
  4. Dere får "tyne" det siste ut av syklene...får god tid til å skru når dere kommer hjem.;-) Velkommen skal dere være! Når lander dere forresten?

    SvarSlett
  5. Hei Øistein! Takk, vi gleder oss til å se dere igjen! Men å lande, det tror jeg ikke vi gjør på leeeenge! ;-)

    SvarSlett
  6. Som jeg fryktet ;-) men nå tenkte jeg mest på flyet da........

    SvarSlett