Hola Mexico!

Vi var spente på å krysse grensen til Mexico.

 Hvordan er kulturen, trafikken, klimaet, språket?

Vi har gledet oss til landskapet, temperaturen,

 god mat og drikke, sol og bad.

 

Vi krysset grensen ved Tecate, en sjarmerende grenseovergang,

og det var ikke tvil om at dette var Mexico.
Det myldret av fargerike skilt, mennesker, trillende melodisk språk, høy musikk,
biler som har sett bedre dager og løshunder. Eksotisk!

 

Ingen tollere sjekket oss på grensen, men vi måtte allikevel stoppe for å få et turistvisum.

Hyggelige betjenter som snakket engelsk, hjalp oss med dette.

Midlertidig import av motorsyklene skal vi ordne i La Paz, før vi drar over til fastlandet.

 

Fra velorgansiert USA-trafikk/veistruktur var overgangen stor!

Her er det smale veier uten veiskulder, svinger og daler man ikke ser rundt/over,

 ingen asfalterte rasteplasser med picnicbord og toalett, ingen avkjøringer ved utsiktspunkt.

Vi ble litt frustrerte over stoppene vi ikke fikk tatt for å nyte landskapet og ta bilder.

 

Nytt for oss var også ørkenen som var full av forskjellige kaktuser, rene skogene.

Målet vårt var La Paz, hvor vi skal ha ferie i tre uker.

Underveis på strekningen på 150 mil, overnattet vi i Ensenada,

Guerrero Nergo, Mulege og Loreto. De to første byene er på vestsiden

av Baja California, de to siste på østsiden. 

 

 

Hola Mexico!

 

 Grensebyen Tecate. Turistvisum er i boks!
 

Det er nesten som i Alaska;

veivalget er enkelt, det er ikke andre reelle alternativer.

 

Kaktusørken og vei uten skulder.

 

 

 

 

Trailersjåførene må ha "millimeterpresisjon"

og tunga rett i munnen!

 

Denne forteller oss at vi ikke er langt i fra havet. Her i Guerrero Negro.

 

Guerrero Negro. Hotellet vårt lå ved en militærbase

og reveljen gikk tidlig på morgenen!

Vi har forresten blitt stoppet i mange bevæpnede militærkontroller langs veien.

Ingen har bedt oss om tømme veskene heldigvis! 

Ikke at vi har med noe ulovlig (bjørnesprayen er kastet ;-) ),

 men det kan være litt slitsomt i 35 graders varme...

 

 

Midt ute i ørkenen dukker det plutselig opp en oase

 med palmer og tropisk klima. San Ignacio.

 

 

San Ignacio har en nydelig kirke fra 1700-tallet

 og et stort skyggefullt torg i front hvor stemningen er lun og avslappende. 

Tropisk i San Ignacio.

Pemex er en statlig bensinstasjonkjede, finnes overalt.

Serviceinnstilte "Pemex"-gutter (med hjelm!?) er behjelpelige.

Her i Santa Rosalia.

I Mulege blir vi tipset om dette motellet. Billig og bra.(160 NOK)

Her er hotelldirektørens bil.

Litt skranten frontrute, men det gjør ikke noe. Det regner sjelden ;-)

 

 Han byr på basseng og kaldt øl...

...og sikker parkering.

På veien fra Mulege til Loreto tar vi en badestopp på denne stranda.

Playa El Coyote byr på palapas (en slags hytte)

og om ikke så avkjølende, så smektende vann. ;-)

 

 

Landskapet er frodig og grønt etter en del nedbør syd for Mulege.

Det må være parringssesong eller noe for sommerfuglene!

De myldrer langs veien og ikke alle kommer helskinnet fra det...

Loreto. Innkjøp i en "Tecate-butikk".

Væskebalanse er viktig! ;-)

Tecate er et veldig godt mexicansk øl.

 

 

Morgenstund har gull i munn!

Her i Loreto, utsikten fra hotellrommet vårt.

 

Til å ta pusten fra en! Syd for Loreto.

 

 

Et toalett langs veien.

 

Etter ærendet var ferdig på "toalettet",

oppdaget jeg at jeg ikke var alene her!

Beeeent!!!

 

Ah! Fremme på Posada LunaSol i La Paz!

Et sjarmerende motell ved havna.

Fra takterrassen. Mmm!

Etter å ha vært på reise i snart 100 dager og ha kjørt ca 2350 mil;

Her skal det bli godt å ha ferie i tre uker!  :-)