72 dager på veien.

72. dagen på veien! Montana, Utah, Wyoming, Idaho, Nevada, Oregon og California er tilbakelagt siden siste oppsummering. Besøk i et ukjent antall nasjonal- og statsparker. Tid og vei kommer veldig fort! Og vi har opplevd så mye som vi bare kunne drømme om. Vi har hatt to tre-dagers opphold hos slektninger som har vært helt knall.

Teltstatistikken har gått nedover. Det har liksom ikke passet sånn ;-) Været har vært strålende og veldig varmt innimellom. 37 grader er rekorden. Da frister det ikke å sette opp telt… Luksusproblem kanskje… Motellrom med aircondition har vært enklere. Men vi har overnattet i telt på en beach-campground. Det var fantastisk!

Til nå i aug.-sept. har vi 6 netter privat, 21 på motell/hotell og 13 i telt. Hmm.

Vi har sett elk, bobcat/gaupe, coyote, ville geiter, sjøløver, brun og hvit pelikan.

Landskapet har vært utrolig variert og til tider spektakulært og forunderlig. Det er alltid noe nytt rundt neste sving eller over neste fjellpass.

Mye vind på kysten og i “highland desert” (1500-3000 moh.). Litt ubehagelig å kjøre på skakke og aldri vite når det kommer en kastevind. Men det har gått bra! Motorsyklene går greit. Bent passer på å smøre kjeder, sjekke olje, bremseklosser og annet. Vi har kjørt over 16388 km. Byttet bakdekk en gang og framdekk to ganger.

Oregon-og California-kysten sitter klistret på minnet. Nå har vi kjørt det meste av Hwy 1 gjennom disse statene. Det har vært en kald, men fornøyelig og variert opplevelse. Redwoodskogene ble vi helt forelsket i og vi kunne ha blitt der mye lenger.

Akkurat nå føler at vi har hastet litt fort fremover av feil årsaker. Forsikringer, målet om å nå Panama og en del andre ting. Etter “en runde på kammerset“, har vi kommet frem til at vi skal se an tiden i Mexico, kanskje vi ikke drar lenger syd. Mexico er også stort.

Vi er nå i Utah. I går ble vi overrasket av plaskregn! Har ikke hatt regn siden vi var i Canada. Litt feigt kanskje, men vi blir to netter på motell i vente på bedre vær. (Lokale advarer mot å kjøre i slikt vær, altså…;-) ). Bilder fra distansen fra kysten og hit kommer i neste innlegg.

Har kanskje ikke nevnt så mye om mennesker vi treffer på veien, men de er en stor del av reisen vår. Noen kommer vi nærmere enn andre. Mange vil prate, ta bilder av oss og beundrer den store oppakningen. Folk er vennligsinnede og nysgjerrige. Hilser, prater og kommer med gode tips om ting å se, veier å kjøre. Vi har ofte fulgt disse anbefalingene. Et sted i Idaho, kom en mann kjørende ens ærend for å prate. Han hadde blitt oppringt av to kompiser som hadde tipset ham om oss! Vi er nok et uvanlig syn!

Langs Hwy 1 syd for San Francisco er det mange og lange strender.

Og mange surfere.

 

 

Ooops!

 

Et ganske ok sted å lunsje! ;-)

 

Pelikaner igjen. Denne gangen i lufta.

 

Kysten syd for SF har flere strender og færre klipper enn nordover.

 

Santa Cruz, CA. 

Her sjekker vi ut stranda før veien går videre østover og inn i landet igjen.

 

Kjekt m/motell som har parkering rett på utsiden.